Innledning

Før du leser videre: Du er snart i mål! Det som står igjen er veldig lite og veldig morsomt i forhold til alt det du kanskje har svettet deg gjennom så langt. Ingen blodprøver, ingen flere punkter utenfor kurven, og slett ikke flere fæcesprøver som skal homogeniseres. De siste ukene består i stor grad av praktiske og konkrete gjøremål som selv mor (far?) burde kunne klare. Problemet er bare at alle disse gjøremålene tar litt tid, litt av den tiden du etter hvert synes du trenger til det oppgitte emnet og de siste powerpointbildene, og den referansen du ikke har fått lest...

Hvorfor skrev jeg dette?

Tanken med dette lille, men episke verket, var å gjøre de siste ukene litt lettere for noen. Jeg oppdaget etter hvert at det var en lang rekke praktiske detaljer som jeg visste lite eller ingenting om. Det ordnet seg jo, etter hvert, men underveis hadde jeg brukt en del tid og litt krefter også på å finne ut av disse tingene. Det slo meg at andre kanskje kommer til å måtte gå de samme rundene for å gjøre de samme oppdagelsene som jeg, og det er jo ingen grunn til at alle doktorander skal finne opp det samme hjulet. Denne tiden bør isteden brukes på forskning, familie, og eventuelt forberedelse av den gode takketalen. Derfor hadde jeg lyst til å prøve å samle noen av de praktiske erfaringene jeg gjorde, og som kanskje har i alle fall en viss allmenn interesse.

Hvorfor har ingen gjort det før?

Si det. Det henger kanskje sammen med den postdoktorale stupor som jeg har blitt truet med fra kvalifisert hold, en slags inaktivitetsutløst asteni som legger seg som et teppe over den tidligere så sprakende kreativiteten. Det å skrive om noe som man attpåtil er ferdig med, føyer seg nok pent inn i rekken av ting man liksom bare ikke får gjort.

Må du lese det da?

Absolutt ikke. Kanskje du har lang erfaring med doktorering (neppe), eller kanskje veilederen din har det (noe som er mer sannsynlig). I så fall kan du gi heftet til noen som ikke er så heldige som deg – det er råd med den pølsa som er for lang.

Det er også verdt å presisere at dette ikke er en offisiell forskrift fra Fakultetet. Du plikter å gjøre deg kjent med Forskrift og programplan for graden philosophiae doctor (ph.d.), som definerer forutsetningene for dette heftet. Denne lastes ned fra Det medisinske fakultets informasjonssider om doktorgradsprogrammet på: http://www.med.uio.no/forskning/phd/

Infosidene omhandler alt fra opptak til kreering. Opplysninger om innlevering av avhandlingen gis på: http://www.med.uio.no/forskning/phd/kandidat/

Et par takksigelser..

..til Jens Andreas Wold, kontorsjef for instituttgruppesekretariatet, professor Erik Enger, Medisinsk klinikk, Ullevål og Greta Grøndahl ved Det medisinske fakultet, som var til god hjelp underveis, og forhåpentligvis borger for en viss grad av kvalitet.

Kommentarer til den reviderte utgaven

Livet blir heldigvis lettere med tiden, så også for gryende doktorand-emner. Mange av de tidligere litt løse trådene er nå samlet i mer formaliserte reglementer, for eksempel som nevnt over. Mye av dette gjelder likevel fortsatt selve forskningsvirksomheten, ikke i samme grad det som behandles i dette heftet.

På utallige oppfordringer, de fleste fra professor Christensen, Ullevål Universitetssykehus HF, og med uvurderlig hjelp fra Hanne Augestad Smith, PhD School of Heart Research, og Ivar Alver, Det medisinske fakultet, Seksjon for forskerutdanning og doktorgrader, foreligger derfor dette heftet nå i ny og modernisert form. Dr. Michael Bretthauer og min sjef dr. Kristian Bjøro har også velvilligst bistått med gjennomlesning og konstruktive kommentarer.

Oslo, 24. mars 2006

Lars Aabakken


Neste side Om innleveringen

Webmaster Vidar, IEMF